Christiania Torv

Christiania Torv.

Foto: Nina Reistad / Kulturetaten

5 anbefalinger

Det var på Christiania Torv alt begynte. Den gamle byen over fjorden brant i 1624 og en ny by skulle bygges. Torget var byens hjerte.

En by med rette gater

Etter brannen i gamle Oslo i august 1624 var kong Christian 4. veldig utålmodig med å få flyttet byen. Kongen ville ha en ny, moderne by med rette gater som var beskyttet av Akershus festning.

En måned etter brannen var han selv på plass og planla hvordan den nye byen Christiania skulle se ut og hvor den skulle ligge. Skulpturen av hansken her på torget skal være et bilde av at Christian 4. sier «Her skal byen ligge». Før byen ble flyttet hit, fantes det allerede noen hus her og området ble brukt til mange forskjellige formål av festningen.

Kong Christian 4 skal selv ha pekt ut beliggenheten til den nye byen, oppkalt etter ham selv.

Foto: Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Kong Christian 4 skal selv ha pekt ut beliggenheten til den nye byen, oppkalt etter ham selv.

De eldste husene

Av de bygningene man ser rundt torget i dag, er tre av husene fra tiden da Christiania ble bygget. Ser dere hvilke? Rådhusgata 19, Rådmannsgården, ble bygget som bolighus av rådmannen Laurits Hansen i 1626. Det ble bygget på noen år senere til slik det ser ut i dag. Den eldste delen av huset kan man se i Nedre Slottsgate. Huset er bygget av murstein og treverk, og har bratt tak med teglstein. Kongen hadde bestemt at alle hus skulle bygges i mur og med bratt tak for å gjøre det vanskeligere for branner å spre seg.

Det gule bindingsverkhuset

Det andre huset fra den første tiden er det gule bindingsverkshuset som blir kalt Anatomigården. Et bindingsverkshus vil si at huset er bygget av både teglstein og treverk. Byggemåten ser dere godt på endeveggen av huset. Bindingsverk var en veldig vanlig byggeteknikk i Christiania fordi det var billigere enn murhus, samtidig som det var mer brannsikkert enn trehus. Det var også veldig vanlig å bygge lave hus i en eller to etasjer på 1600-tallet.

Rådmannsgården og Anatomibygget ved Christiania Torv.

Foto: Nina Reistad / Kulturetaten

Anatomigården ble bygget i 1640-årene, men ble bygget om i 1815 til slik det ser ut i dag. Det er ikke kjent hva huset ble brukt til de første årene, men sannsynligvis har det vært et bolighus. På 1800-tallet eide universitetet huset og brukte det til anatomisal, derfor blir det kalt Anatomigården i dag. (Anatomi er en del av legeutdanningen, og handler om hvordan kroppen er bygget opp. I anatomisalen undersøkte man døde dyr og mennesker for å lære mer om dette.)

Byens første rådhus

Det tredje huset fra den første byen er byens første rådhus (Nedre Slottsgate 1). Dette huset sto ferdig i 1641 og var både rådhus, brannstasjon, festlokale, teater og fengsel. Fengslene inne i byen trengte ikke å være så store fordi de fleste som hadde gjort noe ulovlig ble ikke dømt til å sitte i fengsel som i dag. For mindre alvorlige forbrytelser ble mange dømt til å arbeide for staten, straffarbeid, og ble overført til fengsler utenfor byen.

Gamle rådhus, på hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata (Nedre Slottsgate 1), var Christianias første rådhus.

Foto: Nina Reistad / Kulturetaten

Gamle rådhus, på hjørnet av Rådhusgata og Nedre Slottsgate. År: 2010

Strenge straffer

Dersom man hadde begått drap aller andre veldig alvorlige forbrytelser ble man dømt til døden ved halshogging eller henging. På 1600-tallet ble man som oftest dømt til brennemerking, pisking, å stå i gapestokk eller å få hugd av hender og fingre. En del av disse straffene ble utført på torget, hvor piskestativet og gapestokken var plassert. Det å bli pisket eller stilt i gapestokk foran byens innbyggere var en del av straffen. Man skulle skamme seg om man hadde gjort noe galt!

Kart