Garmanngården

Rådhusgata 7

3 anbefalinger

Garmanngården ble bygget for omtrent 400 år siden. Slik så et herskapshus i Kvadraturen ut dengang. Her bodde familier som hadde god råd.

Hus for en rik familie

Garmanngården er bygget mellom 1624 og 1647 og er et godt eksempel på hvordan et herskapshus i Kvadraturen kunne se ut på den tiden. Garmanngården hadde i tillegg en flott beliggenhet i Søndre kvarter, på en av byens største og fineste tomter, med kort avstand til havnen nedenfor.

Havna

Dronningens gate het opprinnelig Strandgaten og var Kvadraturens havnegate mot Bjørvika. Havneområdene har etter hvert blitt fylt ut slik at Garmanngården nå ligger et godt stykke unna sjøen.

Handelen med tømmer

Johan Garmann, som overtok huset i 1647, eide blant annet Nordmarka. De som eide skogsområder eller sagbruk var blant de rikeste i Christiania. Mye av byens inntekter kom fra trelasthandel, og salg av tømmer til England og Nederland var spesielt viktig. Tømmeret ble fløtet nedover Akerselva og ferdig oppsaget plank ble lagret som bordstabler ved havnen før det ble lastet om bord på skip.

I 1733 bestemte kong Christian 6. at Garmanngården skulle fungere som nytt rådhus for byen og i 1750 ble huset bygget på og utvidet til dobbel størrelse.

Overklassens hus

For overklassen var det viktig å vise at man var rik og hadde råd til å bo i et stort hus. Overklassens hus var også nydelig dekorert innvendig. Huset besto gjerne av flere stuer, en dagligstue og en storstue, i tillegg til sengekammer og et mindre kammers. Kanskje hadde også barna sine egne små rom.

Dyre møbler

Møblene var dyre, ofte trukket med gyllenlær og også veggene ble trukket med dette svært kostbare materialet. Det ble brukt tunge ullstoffer og tekstiltapeter, farger som var populære var rødt, gult, brunt og gull. Tak og vegger var også dekorert med vakre motiver, ofte fra Østen. Mange rikmenn hadde vært ute og reist og blitt inspirert. I bakbygningen lå kjøkkenet og tjenerens værelser. Disse var helt enkle og hadde ingen dyre møbler eller dekor. Det var stor forskjell på fattig og rik, og tjenere blandet seg ikke med herskapet annet enn når de skulle stå til tjeneste.