Akershus festning

Sortieporten ved Akershus festning. Mange bruker denne porten som inngangen til festningen.

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

5 anbefalinger

Akershus er Oslos festning, som en gang forsvarte byen mot fiender. Den er flere hundre år gammel og har aldri blitt erobret.

Bygging og utbygging av festningen

Byggingen av Akershus festning startet mellom 1287 og 1300, etter at middelalderbyen Oslo hadde blitt plyndret og brent. Den norske kongen ville ha en sterk borg som kunne beskytte byen.

Akershus festning fotografert ca. 1890 - 1900. På plassen står to soldater.

Foto: Severin Worm-Pettersen / Oslo Museum

Akershus festning ca. 1890 - 1900.

Den nye byen Christiania

På begynnelsen av 1600-tallet ble festningen forsterket og bygget ut til omtrent den størrelse den har i dag. Før lå Oslo på andre siden av Bjørvika, i det vi kaller Gamlebyen i dag. I 1624 brant Oslo ned. Da bestemte kong Christian 4. av Danmark-Norge at alle menneskene i den gamle byen skulle bygge en ny by. Den skulle ligge inntil festningen, og ha voller rundt, slik at byen var sikker mot angrep. Byen ble kalt Christiania, oppkalt etter kongen.

Oljemaleri av Akershus festning, malt av J. T. C. Mensberg i 1844

Foto: J.T. C. Mensberg / Oslo Museum

Oljemaleri av Akershus festning, malt av J. T. C. Mensberg i 1844.

Angrep og beleiringer

Akershus festning har vært utsatt for en rekke angrep og beleiringer, men siste gang festningen var i kamp var i 1716. På begynnelsen av 1700-tallet var Norden preget av uroligheter og kriger. Tiden fra 1700 til 1721 kalles faktisk gjerne for den store nordiske krig, og i tillegg til de nordiske landene var land som Russland og Polen involvert.

Kong Karl den 12. av Sverige

Den 8. mars 1716 ble Norge angrepet av den svenske hæren, ledet av kong Karl 12. Kongen hadde året før kommet tilbake til Sverige etter å ha måttet flykte til Moldova i fem år, og han var veldig klar for å ta hevn over sine fiender og sikre seg nye landområder. For å få kontroll over Norge, måtte svenskene først få kontroll over Christiania, som var provinshovedstaden i Norge.

Illustrasjon hentet fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (Carl Bertram, Danmark, 1763).

Foto: Carl Bertram / Nasjonalbiblioteket

Slik var soldatene på Akershus festning kledd på midten av 1700-tallet.

Akershus festning har vært utsatt for en rekke angrep og beleiringer, men siste gang festningen var i kamp var i 1716.

Svenskene kommer!

Svenskene marsjerte gjennom Østfold mot Christiania, og forsøkte først å komme inn til byen gjennom skogen på Ellingsrud. Forholdene var imidlertid vanskelige for angriperne, med dyp snø. I tillegg møtte svenskene hard motstand fra de norske bondesoldatene. Svenskekongen og hans menn valgte derfor å trekke seg tilbake og heller angripe byen fra en annen kant.

Svenskene krysser isen

Løsningen ble å krysse isen mellom Bygdøy og Christiania, og denne gangen lyktes de. Snart hadde kong Karl 12. med alle sine tropper tatt over den lille norske hovedstaden og stod klare til å innta Akershus festning. Men dette viste seg å være vanskeligere enn de trodde. Selv om forholdene for de norsk-danske soldatene inne på festningen var dårlige, med kulde og lite mat, stod de i mot angrepene fra svenskene.

Kanonild fra festningen

Selve festningen viste seg i tillegg å være veldig solid, og svenskene greide ikke å skyte i stykker skansene. Det ble skutt med kanoner både mot festningen og fra festningen. Beboerne i Christiania, som bodde like ved Akershus festning, måtte vifte med hvite flagg hver gang de skulle krysse gatene, for å være sikre på ikke å bli skutt på. Kong Karl 12. var derimot ikke skuddredd. Han red hver dag rundt i byen for å sjekke forholdene.

Men svenskekongen hadde ikke så god tid til beleiring. Svenskene måtte skynde seg og få kontroll over Akershus festning og Christiania før Oslofjorden ble isfri, og båter med danske soldater kunne komme og hjelpe nordmennene i krigen. Det hjalp heller ikke på at norske soldater greide å blokkere veiene inn til byen, slik at svenskene ikke fikk mat og andre forsyninger. Til slutt trakk kong Karl 12. seg tilbake med sine menn. Men han hadde ikke gitt opp kampen om Norge.

Kanonkule i veggen

I dagens Oslo kan vi fortsatt se spor fra da kong Karl 12. beleiret festningen. I Dronningens gate 15 er en kanonkule murt fast i veggen. Den stammer fra kong Karl 12.s beleiring og ble skutt inn i veggen på Katedralskolen, som sto der tidligere. Skolen ble revet i 1914, men kanonkulen ble med til nybygget, for å fortelle historien om den gang kong Karl 12. forsøkte å innta Christiania.

Kanonkulen innmurt i posthusveggen.

Kanonkulen innmurt i posthusveggen.

Kart