Telegrafbygget og Steen og Strøm

Prinsens gate 20, Kongens gate 23

Til venstre sees Steen & Strøm. Til høyre sees Telegrafbygget..

4 anbefalinger

To praktbygg med hver sin klare funksjon. Telegrafbygget i nordisk nybarokk stil fra 1924, side om side med luksuriøs art deco på Steen og Strøm fra 1930.

Telegrafbygget

Telegrafbygget er tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, rådhusarkitektene, og er et særegent bygg.

I tiden etter 1900 ble mange nye bygninger med spesifikke funksjoner oppført i Kvadraturen: Posthuset, Telegrafbygget, Sjøfartsbygningen, Amerikalinjen og DFDS-bygget. Disse symbolisere alle "det nye Oslo i Kvadraturen".

Dessverre ble mange viktige 1700-tallsgårder revet for at nybyggene skulle få plass, det ville nok ikke skjedd i dag. Synet på hva som er verneverdig var annerledes den gang.

Telegrafbygningen fotografert i 1932.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Telegrafbygningen fotografert i 1932.

Vakre detaljer

Telegrafbygget ble oppført som administrasjonsbygg for Telegrafverket i perioden 1916-24. Det fremstår monumentalt og fylte opprinnelig 2/3 av kvartalet. Det har fire etasjer og tilbaketrukket overetasje.

Fasadene er i tegl forblendet med prikkhamret labradorstein. Den mørke steinen gir bygningen et tungt og massivt inntrykk. Samtidig viser arkitektene sin særegne dekorstil i de mange detaljene i sagastil.

Vinduer i fasaden på telegrafbygget.

Foto: Janne Wilberg, Byantikvaren

Påkostede interiører

Vinduene er smårutete, også typisk for periodens stil, som kalles nordisk nybarokk. Innvendig er ekspedisjonshallen dekorert med et stort freskomaleri av Alf Rolfsen (1922).

Interiørene var meget påkostede, bygningen var tross alt landets hjerte hva gjaldt kommunikasjon og det ble ikke spart på noe.

Ekspedisjonshallen i telegrafbygget. I bakgrunnen sees et freskomaleri av Alf Rolfsen, ca. 1925.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Ekspedisjonshallen med freskomaleriet ca.1925

"Innvendig er ekspedisjonshallen dekorert med et stort freskomaleri av Alf Rolfsen"

Særegent tilbygg

I 1966 fikk Telegrafbygget et tilbygg, og det siste hjørnet av kvartalet ble nå også en del av bygningskomplekset. Nils Holter, som også tegnet tilbygget til Stortinget, sto for tegningene til det som må være et av Oslos mest spesielle bygg.

Fasadene er dekket av sorte betongelementer og fremstår svært lukket, med kun smale, vertikale slisser som lysinnslipp. I 2021 ferdigstilles en fasadeendring som åpner den nederste etasjen.

Foto: Tom Wassum / Byantikvaren

Nils Holsters tilbygg fotografert i 1995.

Steen og Strøm - en sjelden art deco-perle

Kongens gate 23, som dekker et halvt kvartal, ble oppført i 1930 og er en av få bygninger i Oslo som er bygget i art deco-stil.

Arkitekt Ole Sverre (1865-1952) fikk i oppdrag å tegne et moderne stormagasin etter de beste utenlandske forbilder. Han hadde vært yrkesaktiv siden 1890 og gjennomlevde alle stilskifter i arkitekturen i denne perioden, fra dragestil og ulike historismeuttrykk til funksjonalisme, via den franskinspirerte art deco-stilen man finner i Kongens gate 23.

Steen & Strøm fotografert på kveldstid i 1935

Foto: Karl Harstad / Oslo Museum

Steen og Strøm fotografert på kveldstid i 1935.

Naturelementer og historiske referanser

Art deco ligger i overgangen mellom nyklassisisme og funkis, og kan også sees som en forenkling av den foregående stilen, art nouveau. Stilen preges av en enkel strømlinjeformet eleganse, og man forsøkte å kombinere luksus med industriell produksjon.

Art deco kunne også romme egyptiske elementer som stiliserte menneskefigurer, solstråler o.l., antakelig inspirert av funnet av Tut-ankh-Amons grav i 1922. (SNL, 2021).

Regnbuer og løvverk, samt abstrakte motiver i sterke farger og avrundete og rektangulære former var også karakteristiske elementer i art deco-stilen.

Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum

Elegant vindusglass med utstilling 1954.

Bruk av lys

Art deco-stilen forekommer særlig i bygninger – ikke minst interiører – som datiden assosierte med moderne fritid og luksus: stormagasiner, kinoer, teatre og restauranter.

På Steen og Strøm signaliseres stormagasinet av de sekskantede lyskassene på hjørnene, de svære, sammenhengende utstillingsvinduene og marmorkledningen supplert med marmorlignende mineralitpuss. Bygningen hadde opprinnelig en ellipseformet sentralhall med overlys som gikk gjennom alle etasjene.

Senere fasadeforandringer og påbygg og ikke minst innvendig ombygging har imidlertid svekket noe av det opprinnelige art deco-uttrykket.

Steen & Strøm fotografert på nattestid ca. 1935.

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Steen og Strøm fotografert på nattestid ca. 1935.

Kart