Hovedpostkontoret

Dronningensgate 15

Se i kart

Hovedpostkontoret er et av Kvadraturens signalbygg. Et monumentalt byggverk, oppført med en bestemt funksjon.

Foto: Mahlum / Wikipedia

7 anbefalinger

Nytt erstattet gammelt

Det tidligere Hovedpostkontoret ble oppført i to etapper 1914-18 og 1921-24. Arkitekt var Rudolf Emil Jacobsen. Anlegget fyller mer enn et halvt kvartal, og bl.a. Generalitetsgården og den gamle Katedralskolen, der Stortinget hadde sin møtesal i tiårene etter 1814, ble revet. Man hadde et annet syn på hva som var kulturminneverdier den gang.

Heldigvis ble den gamle stortingssalen demontert og remontert på Norsk Folkemuseum, og deler av Generalitetsgården ble gjenreist i museets gamleby.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Posthuset da det sto ferdig i 1924.

Flotte detaljer

Hovedpostkontorets bygning lignet ikke på de gamle gården som sto på tomten tidligere. Bruddet med den eldre bebyggelsesstrukturen ble særlig understreket av de massive tårnpartiene med kobberkupler og spir.

Granittsokkelen i 1.etasje er ikke finslepen, slik man ofte ser på staslige forretningsgårder fra 1890-tallet. Her er den prikkhugget, noe som bidrar til et massivt og rustikt helhetspreg. Gesimsene og dekorasjonene rundt vinduene er i granitt, delvis med motiver fra norsk treskurd.

Foto: Ukjent fotograf / Byantikvaren

Fasadedetalj fra Posthuset.

Ruvende tårn

Posthuset fasader er grovpusset, opprinnelig med gjennomfarget puss som en fortsettelse av granitten. Det store gårdsrommet var beregnet på postvogner og postbiler. Her er fasadene fint arkitektonisk gjennomarbeidet.

De lange fasadestrekkene mot Tollbugaten og Prinsens gate er «myket opp» med varierende artikulasjon av vegger og tak. Mot øst reiser tårnene seg.

Foto: Siri Hoem / Byantikvaren

Interiør fra den store posthallen der publikum kunne få utført sine ærender, 1995.

Fra post til bolig

I årene etter 2000 flyttet Postverket ut og anlegget ble bygget om til boliger, butikker og restauranter. Sokkelpartiet ble mange steder åpnet opp. Mens Posthuset skulle være lukket og fremstå med seriøs tyngde, ønsket man nå et åpent og inviterende uttrykk. Mot gårdsrommet er det satt opp balkonger og nye, modernistiske arker i mansardtaket. Gå gjerne inn og ta en titt. Posthuset er et av eksemplene på vellykket transformasjon fra næring til bolig i Kvadraturen.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Arkitekturmodell av Posthuset.

"Posthuset er et vellykket eksempel på transformasjon fra næring til bolig."

Funkis i Kvadraturen

Før dere går videre, legg merke til funkisgården på hjørnet Prinsens gate/Dronningens gate, med "Corner"-skiltet over døren. Den er en typisk representant for de mange forretningsgårdene som ble oppført i Kvadraturen på 1930-tallet.

Oppført i 1933, har denne gården et typisk fasadeuttrykk for periodens funksjonalistiske stil. Lange vindusbånd, pussede, enkle fasader, med kontrasterende første etasje med butikklokaler.

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

Helt moderne

Reisverket er moderne, av jernbetong. Arkitekter var T. Aslaksen og H. Srkaastad. Da gården var ny inneholdt den 9 butikker med lagerrom i kjelleren, en vaktmesterleilighet på 3 rom, kjøkken og bad, og ellers kontorer i alle etasjer.

Den fikk også nymotens fasiliteter, som sentralvarmeanlegg, personheis og søppelnedkast. Å få søppelet bort fra kassene (og rottene) i bakgården var et klart hygienisk fremskritt.

"Corner" skriver seg forøvrig fra butikken "Corner herreekvipering" som holdt til her i mange år.

Foto: Mittet & Co / Oslo Museum

Prinsens gate 1935-40.

Kart