Christiania Torv

Torget som byens sentrum

Torget var byens sentrum i de første hundre årene etter at byen ble flyttet til Kvadraturen i 1624. I stedet for å legge torget midt i den nye byplanens gatenett, ble torget lagt nærmere byens høyeste punkt, hvor kirke og rådhus ville bli mer synlige.

I søndre hjørne lå rådhuset med latinskole i en sidebygning. I nordre hjørne lå byens domkirke Hellig Trefoldigheds kirke, og i vestre og østre hjørne to gårder oppført av henholdsvis biskopen og rådmannen. Torget hadde i utgangspunktet en tilnærmet kvadratisk form.

Midt på torget lå ”vannkunsten” – den eldste og fineste bybrønnen. Ved siden av sto kaken (et piskestativ) og gapestokken brukt ved offentlige avstraffelser av byens kriminelle. Til å begynne med, før rådhuset ble reist, lå også byens tingstue ved torget. Her var det torghandel og årlige Christianiamarkeder.

Torget var altså byens politiske, sivile og handelsmessige sentrum i de første hundre årene etter 1624.

Sentrum forflyttes

I 1686 brant byens domkirke Hellig Trefoldigheds kirke ned til grunnen. I stedenfor å bygge kirken opp igjen på samme sted ble det besluttet å bygge en ny domkirke utenfor Kvadraturen. Den nye domkirken sto ferdig på Stortorvet i 1697. Torgfunksjonene ble etter dette flyttet fra Christiania torv til Stortorvet. I tillegg ble rådhuset raskt for lite og ble derfor flyttet til Rådhusgaten 7. I løpet av 1730-tallet mistet altså Christiania Torv sin status som det naturlige midtpunktet i byen.