Stortorget

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

1 anbefaling

Stortorget ble byens hovedtorg fra 1737. Her møttes by og land. Torget mellom kvartalene hvor innbyggerne med borgerskap bodde, og forstedene hvor de mange vanlige arbeidsfolkene og fattige holdt til. Inn til torget kom varer fra landdistriktene rundt byen.

Da domkirken ble innviet i 1697 var det meningen at torget skulle følge etter, men denne prosessen tok lengre tid enn planlagt. Først i 1737 ble Christiania-markedet flyttet fra Christiania torv øverst i Rådhusgata til det nye torget, som ble offisielt innviet den første tirsdagen i februar.

Ved inngangsporten til byen

Beliggenheten ved tomten etter den gamle Stadsporten i byvollen var mer hensiktsmessig enn det gamle torget langt inne i byen, som også var blitt for lite. Helt siden Christiania ble anlagt var dette stedet ved hovedporten inn til byen et viktig trafikknutepunkt, der alle innfartsveier møttes.

Utenfor vollene

Da Christiania ble grunnlagt, lå dette området utenfor byens voller. Ved denne delen av vollen ble det anlagt en vollgrav mellom to bastioner på naturlige høydedrag, omtrent der hvor Domkirken og Kreditkassens tidligere kontorbygg ligger nå. Over vollgraven førte en vindebro fram til Stadsporten i vollen, som lå ved enden av Kongens gate, i sørvestre hjørne av det nåværende torget.

Blomstersalg på Stortorget, 1962. Stortorget er fullt av salgsboder. I bakgrunnen ser vi Glassmagasinet.

Foto: Randulf Kure / Oslo byarkiv

Blomstersalg på Stortorget, 1962.

Fra 1694 til 1697 ble Vår Frelsers kirke oppført som byens nye kirke, etter at den forrige kirken ble skadd under bybrannen i 1686. Samtidig ble det gitt ordre om at vollene skulle rives. Området ved kirken hadde i lang tid vært brukt som søppelfylling, men fra 1730 ble det våte terrenget oppfylt og planert for å anlegge et nytt torg. Torget ble innviet i 1736, og det årlige Christianiamarkedet ble flyttet hit.

Film fra Stortorget 1954

Video: Produksjon: Gunnar Melle / Oslo Kinematografer / Oslo byarkiv

Klipp fra samlingen av Oslofilmer, produsert av Oslo Kinematografer.

Flere torg

Byen fikk etter hvert flere torg og andre utsalgssteder. Youngstorget, eller Nytorvet som det het de første årene, ble anlagt i 1846 som byens tredje hovedtorg. Mye av matomsetningen kom også til å foregå i basarer, som i basarene ved Kirkeristen, rundt Youngstorget og langs Ruseløkkveien.

Statuen av Christian 4 avdukes på Stortorget i 1880. Vi ser at en stor forsamling med mennesker har samlet seg rundt statuen.

Foto: Severin Worm-Petersen / Oslo Museum.

Statuen av Christian 4 avdukes på Stortorget i 1880.

Markedet

Torget var en markedsplass og et møtested. Bondehandelen dominerte, og varer fra gårder i omegnen ble omsatt på torget. Første uken i februar fant Christianiamarkedet sted, et marked som antakelig var eldre enn selve byen Oslo. Folk strømmet til fra alle kanter til det som var en stor folkefest. Markedet fortsatte fram til 1850-tallet, da den såkalte Fjælebodstrafikken ble flyttet til Nytorvet, mens salgsmarkedet og hestemarkedet fortsatte på Stortorvet.

På byens torg fantes naturligvis en vannpost. Her sto også byvekten, hvor varer til markedet ble veid. Kongelige embetsmenn, veiere, målere og vrakere var ansatt for å utføre kontroll med varene.

Oljemaleriet «Marked på Stortorvet» av Ludvig Wilhelm Theodor Bratz, 1843.

Foto: Ludvig Wilhelm Theodor Bratz / Oslo Museum

«Marked på Stortorvet» av Ludvig Wilhelm Theodor Bratz, 1843.

Bli lys!

I 1848 ble Stortorget beæret med et firearmet vidunder – Fiat Lux (Bli lys!). Byens første gasslykt ble tent til stor begeistring. I forbindelse med feiringen av byens 250-års jubileum i 1874 ble det besluttet å oppføre et minnesmerke over byens grunnlegger, og i september 1880 ble statuen av Christian IV avduket. Den ble plassert akkurat der hvor gasskandelaberen Fiat Lux sto, og denne ble derfor flyttet til Youngstorget.

Torghandel på Stortorget i 1868. To pent kledde herrer snakker sammen på torget.

Foto: S.B. Mejdell / Oslo Museum

Stortorget 1868

Kart

Fortsett vandringen