Oslo domkirke
Karl Johans gate 11
Se i kart
Foto: Testbilde
En del av vandringen Historien om Christiania
Vår Frelsers kirke er Oslos domkirke. Den ble oppført i 1697, etter at byens første domkirke på Christiania Torv brant.
Den andre domkirken
Domkirken er byens andre domkirke – den tredje om vi regner med Hallvardskatedralen i gamle Oslo. Den ble innviet på Allehelgensdag 1697 og gitt navnet Vor Frælsers Kirke. I over 100 år var dette byens eneste kirke.
Nasjonale begivenheter
Siden 1905 har hovedstadens og residensstadens Domkirke vært brukt til kongelige bisettelser og som vielser. Kronprinsene Olav (1928), Harald (1968) og Haakon Magnus (2002) ble viet i Domkirken. Den brukes også ved statsbegravelser og ved markeringer av andre viktig nasjonale begivenheter og merkedager.
Minnesmerket "Jernrosene" (2019) vitner om Domkirken som et viktig sted for rosehavet og den spontane sorgmarkeringen etter terrorhandlingen 22. juli 2011.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo byarkiv
Inngangsportal satt opp til dronning Mauds bisettelse i 1938.
Nøkternt utseende
Domkirken ble oppført i en tid med pengeknapphet og fikk derfor et nokså spartansk utseende, og tårnet ble bare provisorisk avsluttet med lavere høyde enn planlagt. Kirken ble sterkt ombygget på 1800-tallet. Blant annet ble tårnet forhøyet under denne moderniseringen. Den fremstår likevel som lite prangende i forhold til domkirker i andre europeiske hovedsteder.
Foto: John William Edy / Oslo Museum
Vår Frelsers kirke tidlig på 1800-tallet. Akvatint av John William Edy (ca. 1760-1820).
Rundt kirken
Rundt kirken ble det opprinnelig anlagt en kirkegård som ble kalt Urtegården – dagens domkirkepark. Kirken lå den gang med beitemark like på utsiden, og det ble anlagt ferister i portene inn til kirkegården for å holde beitedyr ute. Dette er opphavet til navnet «Kirkeristen» på basarene som omkranser domkirkeparken.
Film: Avsløring av Vår Frelsers kirkes bronsedører, skjenket av Oslo Sparebank
Ombygginger
Siden Vår Frelser ble innviet i 1697 har den gjennomgått flere moderniseringer og restaureringer. Det første store grepet var arkitekt Chateauneufs modernisering av barokkirken til nygotisk stil i 1849-1850. Samtidig ble tårnet påbygget og fikk sin nåværende tårnhjelm med spir i nyrenessanse med gotiske innslag.
Tilbake til barokken
Nøyaktig hundre år etter skiftet kirken uttrykk på ny. Nå var nygotikken blitt håpløst umoderne, og arkitekt Arneberg hadde antikvarene i ryggen da han kastet ut det nygotiske interiøret og satte tilbake de viktigste barokkstykkene som hadde stått 100 år på museum eller i andre kirker.
Arneberg var mer arkitekt enn antikvar og satte også sitt eget sterke preg på kirken sammen med maleren Hugo Lous Mohr, som malte trehvelvene med bibelske figurkomposisjoner. Først ble restene av de originale skymaleriene skrapt bort.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum.
Interiør i Vår Frelsers kirke, 1929.
Kart
Fortsett vandringen
1/1 Kirkeristen, Basarene og Brannvakten
