Gamle Rådhus
Christiania Torv 1
Christianias første rådhus sto ferdig i 1641, og er en av de eldste bygningene i hovedstaden. Dette var byens politiske sentrum i hundre år. Siden har det blant annet vært både Frimurerlosje, Høyesterett, restaurant og museum i bygget som omtales som Gamle Rådhus.
Foto: Nina Reistad / Kulturetaten
Christianias første rådhus ble naturligvis plassert på torget. Det var rådmannen selv, Lauritz Hansen, som sto for byggingen. Selv bodde han i huset rett over gata, i Rådhusgata 19.
Fest og arrest
Rådhuset var den viktigste, og lenge den eneste, offentlige bygning for byens sivile, politiske og sosiale liv. Christianias lille administrasjon, som opprinnelig besto av en byfogd og en byskriver, holdt til her. Byfogden hadde blant annet politi- og rettsoppgaver, slik at Rådhuset også hadde arrest og fengsel i kjelleren.
I tillegg ble Rådhuset brukt til fester og teaterforestillinger, ettersom det lenge ikke fantes noe større forsamlingslokale i byen. Bygningen fungerte som rådhus helt fram til 1733, men da var bygningen i svært dårlig forfatning. Kongen ga derfor Garmannsgården i Rådhusgata 7 til byen som nytt rådhus.
Trappegavl og trappetårn
Opprinnelig hadde rådhuset et trappetårn mot gårdsplassen og trappegavler.
Foto: Ukjent kunstner / Oslo kommune
Rådhuset, som stod ferdig i 1641, skal ha hatt både trappegavler og et imponerende tårn. Tårnet fungerte blant annet som utkikkspost for brannvakten.
Foto: Ukjent kunstner / Oslo kommune
Christiania Torv slik det kan ha sett ut på midten av 1600-tallet.
Ombygging og "tilbakeføring"
I 1739, etter at bygningen var solgt til private, ble den bygget kraftig om. Tårnet forsvant, og trappegavlene ble erstattet av et bratt valmtak.
Saltaket og gavlene i renessansestil, som huset har i dag, stammer fra tidlig 1900-tall da Gamle rådhus gjennomgikk en storstilt ombygging i et forsøk på å tilbakeføre bygningen til et mer originalt uttrykk.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum
Gamle rådhus fotografert rundt 1890, da bygningen var kjent under navnet Teknikken. Bygningen har valmet tak, noe som bekrefter at bildet er tatt før ombyggingen.
Frimurerlosje og domstol
Etter at byens myndigheter flyttet ut av huset ble det kjøpt av enkefru Rømeling, og gikk over i privat eie. Et mangfold av virksomheter har siden holdt til i bygningen. Det ble brukt som lokale for frimurerlosjen St. Olai fra 1786 til 1811.
Foto: Nina Reistad / Kulturetaten
Søylesalen i andre etasje i Gamle rådhus, fotografert i 2010
Norges høyesterett hadde sitt første tilholdssted i Gamle Rådhus mellom 1821 og 1846. Fra 1891 til 1960 var det igjen i bruk som frimurerlosje. Salen i andre etasje har fortsatt greske søyler og broderbånd på veggene som stammer fra denne tiden.
Foto: Nina Reistad / Kulturetaten
Broderbånd og pilastere i Søylesalen.
Foto: Nina Reistad / Kulturetaten
Korintiske søyler i Søylesalen.
Foto: Nina Reistad / Kulturetaten
Nina Reistad / Kulturetaten
Fra fengselsceller til vinkjeller
I første etasje på Gamle Rådhus ble det i 1856 etablert restaurant av daværende eier, Matheus Helseth. Han fikk også oppført sidefløyen langs Nedre Slottsgate og den dag i dag kan man nyte et godt måltid i Restaurant Gamle Rådhus. Til og med de gamle fengselscellene er i dag innredet som en en del av restauranten, men går nå under navnet Vinkjelleren!
Foto: Ukjent fotograf / Gamle Raadhus Restaurant
Vinkjelleren i Gamle Raadhus Restaurant.
Teatermuseum og dramatisk brann
Oslo kommune har eid Gamle Rådhus siden 1940. I 1981 flyttet Teatermuseet inn i 2. etasje i Gamle rådhus og i mange år var hele etasjen fylt til randen av gammel scenografi, kostymer og artefakter fra Osloteaterenes rikholdige historie. Teatermuseet holdt til her fram til 2008, med et opphold på et par år etter at Gamle Rådhus ble rammet av en kraftig brann i 1996.
Foto: Ukjent fotograf / Kulturetaten
Gamle Rådhus fikk omfattende skader av brannen i 1996, men ble heldigvis besluttet gjenoppbygget.
Andre stoppesteder i nærheten
1/3 Rådmannsgården og Anatomibygget
