Kontraskjæret

Rådhusgata, Kvadraturen

Se i kart
Kontraskjæret.

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

Kontraskjæret med Skansen restaurant, fotografert i 1964.

Foto: Ukjent fotograf / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

5 anbefalinger

Navnet Kontraskjæret kommer av det franske ordet "contrescarpe", og området var en del av forsvarsverkene til Akershus festning fra 1686.

Kontraskjærets historie

Kontraskjæret har gått igjennom mange faser de siste 400 årene. På 1600-tallet hadde området tre kvartaler med tett boligbebyggelse, men i 1686 ble området herjet av en stor bybrann og bygårdene brant ned. Etter dette ble det nedlagt forbud mot å bygge husene opp igjen.

Etter brannen ble Akershus festning utvidet inn på Kontraskjæret, noe som ga kanonene et friere skytefelt. Festningen fikk også en tørr vollgrav med en dekkvoll, og utsiden av denne ble kalt «contrescarpe» på fransk – fornorsket til "Kontraskjæret".

Etter 1818 mistet festningen sin forsvarsmessige betydning, og forsvarsverkene på Kontraskjæret ble etter hvert fjernet. Skjæringen som forlenger Rådhusgata ned til Vika, ble laget i 1881. I 1926 ble Skansen danserestaurant oppført på det nordvestre hjørnet av Kontraskjæret. Restauranten ble revet i 1970, og siden har området fungert som en park.

Rådhusgata, fotografert i 1881. Til venstre for Rådhusgata ser vi Johannes kirke. Til høyre for Rådhusgata ser vi Kontraskjæret.

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Rådhusgata i 1881, med Kontraskjæret til høyre i bildet

Arkeologiske utgravinger på Kontraskjæret

Rester etter fem bygårder som lå her på 1600-tallet er undersøkt ved arkeologiske utgravinger i perioden 1979-1981. Da ble det gravd fram grunnmurer, gårdsrom, spor etter latrine og ca 60 000 gjenstander.

Se etter spor etter bygårdene

To av de utgravde bygårdene er markert over bakken på Kontraskjæret i dag. Det man ser er deler av grunnmuren, som viser hvor store rommene i husene har vært. Hver av bygårdene har hatt flere hus rundt et tun eller åpent gårdsrom. I tre av husene har arkeologene funnet spor etter ildsted. I utkanten av tunet har man funnet spor etter latrinen (utedoen). Alle de synlige husmurene her er rester etter bolighus.

Trepalisader

Bortenfor hustuftene kan dere se et lavt gjerde av trestokker. Disse trestokkene er nye, men er plassert der hvor det ytterste gjerdet til festningen ble bygget etter brannen i 1686. I stedet for å bygge nye murer i stein og mur, satte man opp et høyt tregjerde, en palisade, rundt murene. Dette var en mye billigere utvidelse av festningsverket enn man først hadde planlagt.

Kontraskjæret med utgravingstomtene, fotografert i 1988. I bakgrunnen sees Rådhusgata.

Foto: Erik Bjørn Johannessen / Oslo Museum

Kontraskjæret med utgravingstomtene, fotografert i 1988. I bakgrunnen sees Rådhusgata.

Bygårder og håndverksstrøk.

Fra grunnleggelsen i 1624 Christiania delt inn i fire områder: Nordre, søndre, østre og vestre kvarter. På den tiden var Kontraskjæret del av vestre kvarter, som grovt sett var området rundt torget. Dette var et sammensatt område med fin bebyggelse øst for Akersgaten og mindre gårder i vest. Det fineste strøket var i søndre kvarter, som lå i nærheten av havna. Det fattigste strøket var nordre kvarter.

Husene på Kontraskjæret

Gårdene som lå på Kontraskjæret på 1600-tallet var i hovedsak utleiegårder. Husene var for det meste bygget i lafteverk eller bindingsverk, for murtvangen ble aldri håndhevet konsekvent. Inne i kvartalene var det åpne gårdsrom. Gårdsrommet hadde en viktig funksjon i bygården, selv om det ikke hadde tak. Det meste av aktiviteten foregikk på gårdsplassen eller i gatene. Her lekte barna, eller hjalp foreldrene sine med daglige gjøremål.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Hverdagsliv i et gårdsrom i Kvadraturen (Kongens gate 5 i 1902)

Hvem bodde her?

Beboerne i disse bygårdene var for det meste håndverkere som snekkere, murere og taktekkere, som ble leid inn for å bygge for eksempel hus og kaier. I tillegg har man funnet spor som viser at området ble brukt til garverivirksomhet.

Eksersisplass og militære brakker

Etter at festningen ble deaktivert i 1818, ble store deler av forsvarsverkene revet og områdene lagt ut til offentlig bebyggelse. Bare Hornverket på nordsiden fikk ligge i fred. Lenge var også glaciene på Kontraskjæret synlige i terrenget, selv om jordvollene etter hvert må ha sunket sammen og blitt mindre tydelige. På Næsers kart fra 1858 er de inntegnet med skarpe konturer, antagelig en idealisering av situasjonen.

På bilder fra 1870-årene synes ikke sporene etter festingsanlegget lenger, så terrenget må ha blitt planert i mellomtiden. Kontraskjæret ble en åpen plass for eksersis og provisorisk militær bebyggelse, og senere tomt for sirkustelt og bussparkering. Mot Rådhusgaten var plassen avgrenset med et høyt plankegjerde, som på innsiden hadde åpne skur med pulttak over.

Illustrasjon av Kontraskjæret fra 1870.

Foto: Ukjent kunstner / Oslo Museum

Illustrasjon av Kontraskjæret fra 1870.

Skansen som falt

I 1926-27 oppførte Schous bryggeri frilufts- og danserestauranten Skansen i nordvestre hjørne, ved skråningen ned mot Rådhusplassen. Arkitekt Lars Backer tegnet restaurantbygget, og senere også Ekebergrestauranten og Horngården. Skansen var det første monumentale funkisbygget som ble oppført i Norden. Det ble både i samtiden og 80 år senere beundret som et arkitektonisk mesterverk.

Skansen restaurant. Bygningen ble revet i 1970.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Skansen restaurant. Bygningen ble revet i 1970.

Skansen hadde en halvsylindrisk inngangsfasade mot vest, vendt mot Rådhusplassen og Pipervika. Bak inngangspartiet hadde hoveddelen av bygget rektangulær form. På sørsiden lå en utsiktsterrasse for friluftsservering.

Interiøret i Skansen restaurant.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Interiøret i Skansen restaurant.

16. oktober 1970 meldte Aftenposten: Skansen i Oslo er jevnet med jorden. Enkelte vil synes at dette er sørgelig, men andre er glade for at man endelig har fått fjernet dette monstrum av en bygning tett opptil vollene på Akershus.

Kulturminneforvaltningen ved Riksantikvaren var den gang pådriver for rivningen av "dette monstrum". I dag nok ville nok vurderingen vært en annen, og beslutningen har vært mye kritisert i etterkant. Hensikten var den beste – å ”rense” Akershus så nasjonalmonumentet kunne fremstå ubesudlet som et smykke på en grønn fløyelspute.

I forbindelse med rivingen ble det også gjort store terrengendringer på dette delen av Kontraskjæret. Terrenget ble sprengt i filler og høvlet ned til en slapp skråning ned til den nye Rådhusgata. Dermed forsvant også naturformasjonen som forklarte ideene bak anlegget både av Akershus og Christiania, og som ga Rådhusplassen en klart definert vegg mot øst.

Kontraskjæret med Skansen restaurant, fotografert i 1964.

Foto: Ukjent fotograf / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kontraskjæret med Skansen restaurant i 1964.

Kart