Centralbanken
Kirkegata 18
Se i kart
En del av vandringen Historien om Christiania
Kirkegata 14-16-18 ble bygget i 1915-1921 for daværende Centralbanken for Norge, og bærer med rette betegnelsen bankpalass, som ett av flere i Kvadraturen.
Da denne typen bygninger ble introdusert rundt 1890, endret de Kvadraturens karakter. Bygningene fikk et større volum, men også et litt annet innhold. Fra å være en bydel bestående av boliger, håndverksbedrifter og handel ble Kvadraturen etterhvert Oslos svar på «City», preget av rederiene, meglerhusene og de store bankenes behov og ønsker.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Imponerende jernskjelett! Konstruksjonen er reist i sin fulle høyde som et selvbærende jernskjelett og siden innmurt med tegl.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Fotograf Wilse dokumenterte både under bygging og når bygget stod ferdig. Her fra 1935.
Kvalitet i alle ledd
Når man står ved inngangen i Kirkegata 18 oppleves den tidligere Centralbanken som et nesten overveldende monumentalt bygg. Hvis man beveger seg litt bakover vil man se at bygningen består av to fløyer som går ut fra en hjørnegård som har en stor kuppel oppå seg.
Sokkelpartiet er dekket med grovhuggen granitt og kolossalpilastre strekker seg oppover fasaden. Opprinnelig var det også gitter på alle vinduene, og bygningen er konstruert for å holde ubudne gjester ute, for å vise soliditet og for å signalisere at det var det var lurt å sette inn sparepengene der.
Sikker som banken, eller...
Det skal sies at Centralbanken var fryktelig dyr å bygge og at det kan ha vært en medvirkende årsak til at banken gikk konkurs bare få år etter at bygningen sto ferdig.
Kanskje skulle de ha droppet den elegante glassoverdekkede foaje, med betongsøyler forblendet med svensk polert grønn Kolmård-marmor?
Foto: Werner Zellien / KORO
Centralbankens tidligere foaje er i dag Kunnskapsdepartementets kantine. Utsmykket av glasskunstner Vidar Koksvik.
Ny bruk av gamle bankbygg
I dag har Bjørvika overtatt rollen som byens businessdistrikt og de fleste bankpalassene i Kvadraturen har i dag en ny og langt mer utadrettet funksjon der man forsøker å lokke folk inn bak tunge dører og lukkede steinfasader. Det er ikke tilfellet her i Kirkegata 18. Sikkerheten er fortsatt på topp i denne bygningen som i dag huser Kunnskapsdepartementet.
Kontordamen- en ny skikkelse i byen
Med nye kontor-og forretningsbygg fikk Kvadraturen på slutten av 1800-tallet en ny arbeidsklasse - de kvinnelige funksjonærene – kontordamene.
Immateriell virksomhet
Funksjonærer jobbet med det som ble kalt «immateriell virksomhet». Begrepet var en samlebetegnelse for mange yrker i både offentlig og privat sektor; lærere, leger, regnskapsførere, sakførere, telegrafister, sentralbordtjeneste osv.
Høyt kvalifiserte, men ikke ledermateriale
Middelklassekvinner tok på denne tiden utdannelse og var høyt kvalifisert for stillingene de fikk, men at kvinner fikk ledende posisjoner var svært sjelden. Menn skulle jo ikke ledes av kvinner! Det var også et stort lønnsgap mellom kvinner og menn i samme stilling.
En pre-ekteskapelig situasjon
Arbeidslivet var for de fleste kvinner en mellomfase etter oppbrudd fra barndomshjemmet, mens de ventet på å bli «forsørget» – av en ektemann. Senere ble det vanligere å kombinere arbeid og ansvar for hjemmet. Men de første kontordamene var ugifte.
Foto: Narve Skarpmoen / Oslo Museum
Kontordamer på jobb hos Storm, Bull og co i 1914. På gruppebildet står menn og kvinner om hverandre og av de 37 ansatte i firmaet var hele 13 kvinner.
Centralbanken for Norge
Centralbanken ble etablert av «Centralforeningen for Norges private Banker udenfor Christiania» i 1897, for å ivareta distriktsbankenes interesser i hovedstaden og gi dem bedre muligheter til å delta i den sterke veksten i finansnæringen i byen.
Fra Hansteens hånd
Banken oppførte sitt første bankpalass i Tollbugata 20 i to byggetrinn mellom 1901 og 1905, tegnet av arkitekt Waldemar Hansteen. Allerede samme år utvidet banken sine lokaler, men selv det var ikke nok. Banken nøt godt av det økonomiske oppsvinget etter unionsoppløsningen i 1905 og gikk til innkjøp av de fem eiendommene Kirkegata 14-16-18 og Tollbugata 12b og 14. Også denne gang ble Waldemar Hansteen engasjert som arkitekt.
Synliggjøring av soliditet
Centralbanken hadde gode år under første verdenskrig, da norsk næringsliv og særlig rederiene tjente godt på at landet sto utenfor konflikten. Bankbygningen som sto ferdig i 1921 uttrykker soliditet og makt og man må ha tenkt seg at de gode tidene skulle vare evig.
Konkurser og fusjoner
Men krisen etter verdenskrigen rammet bankene hardt og mange gikk konkurs. Centralbanken ble satt under offentlig administrasjon i 1923 og måtte innstille sin virksomhet i 1936. Bygningen beholdt lenge funksjonen som «bankpalass» da den i 1938 ble overtatt av Fellesbanken, sparebankenes felles forretningsbank med hovedsete i Oslo. I 1985 ble Fellesbanken slått sammen med Sparebanken Oslo-Akershus til Sparebanken ABC, og er i 2021 del av storbanken DNB.
Fra bank til byråkrati
I 2011 flyttet DNB hele sin virksomhet til byens nye finansdistrikt i Bjørvika og i dag er det Kunnskapsdepartementet som holder til i bygningen. Kirkegata 14-16-18 er bare ett av de massive bankpalassene i Kvadraturen som har gjennomgått store transformasjonsprosesser de siste årene.
Kart
Fortsett vandringen
1/1 Nasjonalmuseet Arkitektur
