Byen flyttes

Christiania Torv

En katastrofal bybrann åpnet opp for kongens grandiose planer om å flytte Oslo nærmere festningen, og dessuten skifte navn på byen. Den nye byen ble sirlig planlagt og bygget bak forsvarsvoller.

Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

1 anbefaling

Kongemakten hadde lenge ønsket å flytte hovedstaden, en treby ved navn Oslo, vekk fra østsiden av Bjørvika. Den skulle legges nærmere Akershus festning.

I løpet av august 1624 ble byen nærmest totalskadd i en stor bybrann. Dette ga kong Christian IV anledningen han hadde ventet på.

Til tross for befolkningens ønske om å gjenreise byen på samme sted, sto han på sitt. Han reiste den lange veien fra København for å lede utstikkingen av den nye byen, og fikk

fullendt «Fundationen af Byen og blev den kaldet Christiania».

- Kong Christian IV i sin almanakk 28. september 1624

Datoen for nedtegnelsen regnes for å være byens grunnleggingsdag.

For de som holdt til på Akershus festning var flyttingen en fordel. Blant annet på grunn av lettere tilgang til proviant og innkvartering av arbeidsfolk.

Portrett av Kristian IV av Danmark, malt av Pieter Isaacs mellom 1611 og 1616

Foto: Nasjonalmuseet

Christiania Grunnleggelse, skisse av Adolph Tidemand trolig fra 1874. Selve maleriet ble aldri ferdig. Skissen viser Christian IV som holder byplanen i hånden mens landmåleren er i gang med arbeidet.

En annerledes by

Den nye byen fikk et helt annet preg enn den gamle. Kongen hadde bestemt at byen skulle bygges etter et rutemønster med rettvinklede kryss og parallelle gateløp.

Det ble lagd regler for hvordan husene skulle bygges og det ble innført murtvang. Det ble bestemt hvor gatene skulle gå og hvor brede de skulle være.

Tanken bak var at byen skulle være lett å forsvare i krig og for å begrense faren for at den kunne brenne ned.

Slik ble kvartalene opprettet, og dannet utgangspunktet for det området vi i dag kaller Kvadraturen.

Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet

Maleriet viser Christiania sett fra Ekeberg malt av Jacob Coning og datert 1699. Vollene er revet, og vi ser den tydelige forskjellen mellom Kvartalene og forstedene. I forstedene var det ikke rutemønster eller gatenett, ingen mur og stort sett viltvoksende enetasjes trehus.

Byen forskanses

Som forsvarsverk ble det bygget kraftige voller rundt byen mot vest og nord. De ble bygget av stein, jord, grus og sand fra kjellerutgravninger rundt om i byen.

Vollene var dekket av gress og raget ni meter over gatenivå. Rundt vollene ble det anlagt vollgraver og på innsiden ble det reist palisader.

Det skulle være så vanskelig som overhodet mulig å å ta seg over vollene og inn i byen.

Foto: Isaac van Geelkerck/ Wikimedia commons

Eldste kartet over Christiania tegnet 1648. Vollene gikk fra Kontraskjæret, langs skråningen og ned til Pipervika. Derfra i en bue til bakken nord for Frimurerlosjen ved Øvre Slottsgate. Til slutt langs nordsiden av Karl Johans gate og ned på sjøen ved Jernbanetorget.

Byen hadde kun tre innganger: Piperviksporten, Store vollport i forlengelse av Kongens gate og Lille vollport som førte inn til Dronningens gate.

Portene ble stengt om kvelden og det var straffbart å besøke eller forlate byen utenom reglementert tid.

Dårlig vedlikehold av vollene førte til at ideen om å forsvare byen på denne måten ble oppgitt i løpet av 1680-årene.

I stedet ble det satset på å bygge opp en barriere mellom festningen og byen. En bybrann i 1686 satte et endelig punktum for byvollene.

Forstedene

Ulikt den gamle byen, der alle hadde bodd innenfor murene, utviklet det seg nå et belte av folkerike forsteder med mange fattige innbyggere rundt Christiania.

De som ikke fikk plass innenfor byens trygge voller, måtte slå seg ned utenfor.

De bosatte seg i Pipervika, Gamlebyen, Sagene, Grønland og Vaterland. Slik oppsto tydelige sosiale skiller mellom de som bodde i Kvartalene og de som bodde i forstedene.

Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

Litografi over forstaden Pipervika og Akershus festning laget av Auguste Etienne François Mayer trolig rundt 1840

Mange av de som bosatte seg i forstedene drev med handel og håndverk i strid med lovverket.

Stadig havnet de i konflikt med byens styrende organer, noe som ytterligere forsterket ulikhetene mellom menneskene innenfor og utenfor byens voller.