Byen flyttes
Christiania Torv
I 1624 besluttet kong Christian IV å flytte hovedstaden til området bak Akershus festning. Den nye byen skiftet navn fra Oslo til Christiania. Fontenen på Christiania Torv er laget for å symbolisere beslutningen om å flytte byen.
Photo: Ukjent fotograf / Byantikvaren
A part of the tour Festningsbyen
Kongemakten hadde lenge ønsket å flytte hovedstaden, en treby ved navn Oslo, vekk fra østsiden av Bjørvika. Den skulle legges nærmere Akershus festning. I løpet av august 1624 ble byen nærmest totalskadd i en stor bybrann.
Dette ga kong Christian IV anledningen han hadde ventet på. Til tross for befolkningens ønske om å gjenreise byen på samme sted, sto han på sitt. Han reiste den lange veien fra København for å lede utstikkingen av den nye byen og fikk
Datoen for nedtegnelsen regnes for å være byens grunnleggingsdag.
For de som holdt til på Akershus festning var flyttingen en fordel. Blant annet på grunn av lettere tilgang til proviant og innkvartering av arbeidsfolk.
Den nye byen
Den nye byen fikk et helt annet preg enn den gamle, med faste grenser og gater. Kongen hadde bestemt at byen skulle bygges etter et rutemønster med rettvinklede kryss og parallelle gateløp. Slik ble kvartalene opprettet og dette ble bakgrunnen for at vi i dag kaller området Kvadraturen.
Det ble lagd regler for hvordan husene skulle bygges og det ble innført murtvang. Det ble bestemt hvor gatene skulle gå og hvor brede de skulle være. Alt med tanke på at byen skulle være lett å forsvare i krig og for å begrense faren for at den kunne brenne ned.
Byen forskanses
Som forsvarsverk ble det bygget kraftige voller rundt byen mot vest og nord. De ble bygget av stein, jord, grus og sand fra kjellerutgravninger rundt om i byen. Vollene var dekket av gress og raget ni meter over gatenivå.
På utsiden av vollene ble det anlagt vollgraver og på innsiden ble det reist stakittverk (palisader) som skulle gjøre det vanskeligere å ta seg over vollene og inn i byen.
Byen hadde kun tre innganger: Piperviksporten, Store vollport i forlengelse av Kongens gate og Lille vollport som førte inn til Dronningens gate. Portene ble stengt om kvelden og det var straffbart å besøke eller forlate byen utenom reglementert tid.
Dårlig vedlikehold av vollene førte til at ideen om å forsvare byen på denne måten ble oppgitt i løpet av 1680-årene. I stedet ble det satset på å bygge opp en barriere mellom festningen og byen. En bybrann i 1686 satte et endelig punktum for byvollene.
Forstedene
Ulikt den gamle byen, der alle hadde bodd innenfor murene, utviklet det seg nå et belte av folkerike forsteder med mange fattige innbyggere rundt Christiania.
De som ikke fikk plass innenfor byens trygge voller, måtte slå seg ned utenfor.
De bosatte seg i Pipervika, Gamlebyen, Sagene, Grønland og Vaterland. Slik oppsto tydelige sosiale skiller mellom de som bodde i Kvartalene og de som bodde i forstedene.
Maleriet viser Christiania sett fra Ekeberg malt av Jacob Coning og datert 1699. Vollene er revet, og vi ser den tydelige forskjellen mellom Kvartalene og forstedene. I forstedene var det ikke rutemønster eller gatenett, ingen mur og stort sett viltvoksende enetasjes trehus.
Mange av de som bosatte seg i forstedene drev med handel og håndverk i strid med lovverket og kom stadig i konflikt med byens styrende organer. Dette økte ulikhetene mellom menneskene innenfor og utenfor murene ytterligere.