Garmanngården

Garmanngårdens historie

Gården har sitt navn etter landkommissarius Johan Garmann som overtok gården i 1647. Det var også året da bygningen i hovedsak fikk sitt nåværende utseende, i følge ankerjernene i fasaden mot Dronningensgate.

I 1734 var byens første rådhus på Christiania Torv i dårlig forfatning og kong Christian VI skjenket da Garmanngården i Rådhusgata 7 til byen som nytt rådhus. I tillegg til å være byens bystyresal ble huset da benyttet som rettssal, teater og som festlokale.

Politistasjon i over 200 år

Rådhusgata 7 var politiets første administrasjon og fungerte som hovedpolitistasjon fra 1745 og fram til Møllergata 19 sto ferdig i 1866. Rådhusgata 7 var deretter underpolitistasjon helt til 1963. Gården hadde da både arrestlokaler og fengselsceller, og det var bl.a. gjeldsfengsel på loftet.

Om bygget

Rådhusgata 7 ble oppført i perioden 1625-1630, i to etasjer, med loft og kjeller, fasade i "rappet tegl" - datidens betegnelse på en tynn, slemmeaktig kalkpuss, og høyt tekket tak med sortglaserte teglpanner.

Gården har smårutete vinduer etter eldre forbilder. I anlegget er det funnet bygningsrester som må stamme fra et annet bygg. Bygningsrestene er fra 1622, to år før Oslo brant i 1624 og kong Christian IV flyttet byen inn under murene på Akershus festning.

Den eldste delen i anlegget ligger ut mot Dronningens gate. Sidefløyen og mellomfløyen som ligger ut mot Rådhusgata, ble oppført i 1750. Samtidig ble trolig opprinnelige tårn, karnapper og trappegavler revet. Hvelvkjeller og fasade mot gårdsrommet med svalgang er bevart.