Hovedpostkontoret

Dronningens gate 15

0 anbefalinger

Det tidligere Hovedpostkontoret rommer en mangfoldig byhistorie. Bygningen ble oppført i 1914-18, der den første Stortingssalen engang lå.

En tomt med mangfoldig historie

Hovedpostkontoret i Dronningens gate 15 ble reist på tomtene etter to gamle kjøpmannsgårder: Departementsgården og Generalitetsgården.

Departementsgården var lokale for Oslo Katedralskole før den etter 1814 ble tatt i bruk for Stortinget og forskjellige departementskontorer.

Generalitetsgården var en kjøpmannsgård fra 1700-tallet, som lenge ble brukt som generalbolig, derav navnet. Før det nye hovedpostkontoret skulle bygges i 1914-1918, flyttet man den gamle Stortingssalen og deler av Generalitetsgården til Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Foto: OlafVæring / Oslo museum

Departementsgården og Generalitetsgården ca. 1900.

Foto: Olaf Væring / Oslo Museum

Departementsgården og Generalitetsgården ca. 1900.

Den nye arbeidsdagen

Hovedpostkontoret ble bygget i 1914-18, på slutten av perioden som i norsk historie kalles «Den nye arbeidsdagen», en sammenhengende økonomisk oppgangstid for landet etter unionsoppløsningen i 1905. Dette var også perioden da flere nasjonale institusjonsbygninger ble bygget, som synlige bevis på at Norge var blitt en politisk selvstendig og levedyktig nasjon.

Foto: Ukjen fotograf / Oslo Museum

Rivingen av Departementsgården for å bygge det nye Posthuset i 1915

Kanonkulen i veggen

Litt oppe i det gamle Posthusets vegg mot Tollbugata, ved hjørnet mot Dronningens gate, sitter en trill rund kanonkule innmurt. Hvordan havnet den der, i en bygning fra 1914-18? Den ble i 1716 skutt fra en kanon på Akershus festning mot svenskene som okkuperte byen. Skuddet bommet og kula ble sittende fast i veggen til Lagmannsgården. Da Posthuset ble oppført, ble den tatt vare på og murt inn på samme sted.

Les hele historien om kanonkula
Kanonkulen innmurt i posthusveggen.

Foto: Stig Rune Jensen / Byantikvaren

Kanonkulen i veggen

Hovedpostkontoret var en hjørnestein i byggingen av infrastrukturen til den norske nasjonalstaten, og kan karakteriseres som et monument over norsk postvesen.

En voksende middelklasse

Postverk, bank, telegraf, og annen offentlig virksomhet ble arbeidsplass for en ny og voksende middelklasse. På de 100 årene som hadde gått siden Grunnloven ble vedtatt, hadde Norge og Kristiania forandret seg radikalt, både når det gjaldt økonomisk styrke, bebyggelse og klassesammensetning.

Fra å være hovedsakelig en nasjon av bønder og embetsmenn hadde den i tillegg fått to nye klasser: middelklassen og arbeiderklassen. I den grad det kan sies at arbeidernes arbeidsplasser lå langs Akerselva, lå middelklassens arbeidsplasser i Kvadraturen.

Hovedpostkontoret sysselsatte flere hundre postfunksjonærer, sjåfører og «kontordamer». Bygningen var hovedterminal for Oslo postdistrikt fram til 1975, da virksomheten flyttet til et hus som hittil ikke har fått like mange lovord for skjønn arkitektur, nemlig Postgirobygget.

Indre gård i hovedpostkontoret.

Foto: Ukjent fotograf / Ukjent eierinstitusjon

Fra Posthusets indre gård.

Kart