Moderne festningsverk på Akershus

Den nordiske syvårskrigen

I 1563 gikk de to fetterne Frederik II av Danmark-Norge og Erik XIV av Sverige til krig mot hverandre. Konflikten kalles gjerne Den nordiske syvårskrigen. Den varte til 1570.

I krigens første fire år foregikk det ingen krigføring på norsk jord, men i 1567 tok svenske styrker på rundt 3000 mann seg inn i landet. De tok Hamar og satte deretter kursen mot Oslo og Akershus.

Svenskene var imidlertid ventet og lensherre Christen Munk hadde på forhånd gitt byens borgere beskjed om å stikke byen i brann. Dette ville gjøre det vanskelig for fienden å finne ly og å skaffe seg forsyninger.

Svenskene forsøkte å storme borgen, men hadde ikke grovt skyts til å bryte seg gjennom murene med og ble slått tilbake. Dermed trakk de seg ut etter kort tid, og dro tilbake til Hamar i påvente av forsterkninger.

Forsterkninger

Og forsterkninger fikk de. I slutten av mars samme år samlet mellom syv og åtte tusen svenske soldater seg foran Akershus. Denne gangen hadde de også med seg grovt skyts og kanoner.

Det så mørt ut for borgens forsvarere, men hjelpen var på vei. I Danmark hadde man samlet krigsfolk som skulle komme dem til unnsetning.

17. Mai kom hjelpen på 2000 mann fra Danmark. De gikk i land på Hovedøya. Allerede neste dag fant det sted et stort slag på den såkalte Svenskesletten på Ekeberg. Slaget endte i betydelige tap for danskene.

Fire dager senere kom det i tillegg forsterkninger fra Vestlandet, ledet av høvedsmannen på Bergenhus, Erik Munk. I mellomtiden hadde svenskene satt i gang et bombardement av Akershus.

Men svenskene var syke og utslitte etter flere måneder med vinterbeleiring, og ville ikke kjempe mot uthvilte norske og danske soldater.

De trakk seg derfor tilbake mot Hamar allerede 23. Mai. Før svenskene forlot Oslo, satte de fyr på de sørgelige restene av byen.

Moderne Festningsverk

De store ødeleggelsene gjorde at man forsto at Akershus slott måtte styrkes.

I begynnelsen av juni 1567 ble to danske krigsledere, Frants Brockenhus og Bjørn Kaas, beordret av kongen til å besiktige slottet.

Sammen med byggherren skulle de enes om hvordan slottet skulle bygges og befestes. Slottsherre Munk skulle skaffe alt som trengtes i den anledning.

En måned senere fikk Munk ordre fra kongen. Det skulle straks bygges en runddel, et befestningsverk, nord for slottet. Samme dag anbefalte Brockenhus og Kaas kongen å flytte byen Oslo over til Akershus-siden.

Sammen med et utvalg av byens forstandige borgere, skulle slottsherren på Akershus sørge for en utstikking av den nye byen. Byen skulle ligge på “en anden mer bekvem sted”. I tillegg skulle også hele byen befestes.

Som kjent ble ikke dette noe av. Byen ble liggende øst for Bjørvika i nesten 60 år til før bybrannen i 1624 sørget for den endelige flyttingen.

I mellomtiden fikk Akershus festning sitt første moderne festningsverk: En jordvoll nord for slottet. Bønder fra Romerike, Hadeland og Ringerike skulle utføre arbeidet med jordvollen. Mange løste seg fra dette pliktarbeidet ved å betale en pengeskatt.

Arkeliggården

Bak jordvollene fikk man et lukket område. Dette ble brukt som materialeplass og oppbevaringssted for kanoner og deres utstyr.

Lagerhuset som lå tett mot Nordfløyen, hvor slikt ble oppbevart, ble oppført i 1584 og kalt Arkelihuset. Derfor kalles plassen Arkeliggården.

Samtidig åpnet man en smal passasje gjennom slottsbygningen, slik at man fikk adgang til dette lukkede området. Dagens inngang til slottet er bygget senere (1642-48) og er sterkt utvidet.

Mellom 1582 og 1584 ble det sendt flere kanoner fra Danmark til Akershus. En av disse kanonene ble kalt “Den gromme løve” og en annen gikk under navnet “Bjørnen”.

På østre voll ble det etablert en kasematt, en overdekket kanonstilling, som skulle flankere selve slottet ved behov. Denne kalles “Kongens kasematt” i dag.

Arbeidet med jordvollen ble trolig avsluttet i 1583. Da finner man ikke lenger bygningspersonell i lensherrens forleningsbrev.