Christian IV - Carl Ludvig Jacobsen

Hvorfor er verket der?

Kong Christian IV (1577–1648) var dansk-norsk konge mellom 1588–1648. Bystyret i Kristiania vedtok i 1874 å markere den nye by-grunnleggelsens 250-årsjubileum ved å bekoste et monument over monarken som etter et utall bybranner i 1624 bestemte at byen skulle gjenoppbygges nord for Akershus festning.

Kongens beslutning kom også sammen med at byen ble kalt opp etter ham, og skiftet navn fra middelalder-navnet vi finner igjen i dagens navn Oslo over til Christiania.

Vedtaket i bystyret kom imidlertid ikke uten stor debatt, og flere kritiske stemmer pekte på at dette var en epoke hvor landet tross alt var erobret av Danmark, og at i 1874 var Norge enda i union med svenske Kong Oscar II som øverste statsoverhode.

Hva handler verket om?

Carl Ludvig Jacobsens Christian IV er en portrettstatue i bronse, som er plassert midt på Stortorget på en høy granittsokkel, hvor kongen står i barokkbekledning, ridestøvler og sverd. Skulpturen viser øyeblikket hvor kongen signaliserer hvor den nye byen Christiania skal anlegges, like inntil Akershus festning.

I sin samtid ble Jacobsens skulptur kritisert for å være tam og kjedelig, og i avisene ble skulpturen dratt inn i striden om Norges status i unionen med Sverige. Enkelte hevdet at uttrykket var en form for hyllest av Norges angivelige status som lydrike henimot unionskongen Oscar II, med blikk tilbake til dansketiden.

Bergsliens konkurranseutkast ble ansett for å være for pompøs og «maktglad», der Jacobsens vinnerutkast ble betraktet som mer «konstitusjonell» i sin utforming.