Wessels plass

Mange godbiter

Wessels plass er et bra sted å få vite mer om Oslo. Her kryr det av bygninger som er sentrale i Kvadraturens historie.

Stortinget, Frimurerlogen og Prinsens gate 26 med Halvorsens Conditori er tre av dem.

Også bygningsrekken langs Akersgate er verdt å nevne. Høydepunktet er Skreddergården i nr.20, med sin bemerkelsesverdige fasadedekor.

"Stortingspladsen"

Opprinnelig het Wessels plass Stortingspladsen. Den fikk sitt nåværende navn i 1891, etter dikteren Johan Herman Wessel (1742-85).

Før plassen ble opparbeidet, var området bare en fjellknaus kalt «Bukkebjerget». Den inngikk i den gamle festningsvollen.

Huitfeldts hus og hage

På Wessels plass lå også fideikommisarius Huitfeldts hus og hage. Eiendommen ble også kalt «Madame Hammers gård».

Fideikommisarius var ikke en tittel man bar, som konsul eller general, poenget var å gjøre klart at en fideikommisarius’ eiendom bare kunne gå i arv, ikke selges eller stykkes opp.

I 1873 ble Huitfeldts hus og hage likevel kjøpt opp av kommunen og revet. Restene av knausen ble sprengt bort og det ble anlagt et parkanlegg ca.1880.

Stortinget

Stortingsbygningen sto ferdig i 1866 og ble oppført etter den svenske arkitekten Emil Victor Langlets tegninger.

Helt siden 1836 hadde man jobbet for å finne nye møtelokaler for Stortinget. Salen man brukte på den gamle Katedralskolen var blitt for liten.

Etter at Norge hadde fått sin egen grunnlov i 1814, sto nasjonalfølelsen sterkt. Det var viktig å vise dette utad.

Stortingsbygningen var den første av Oslos nye «nasjonsbygg», som understreket at Norge nå var mer selvstendige enn tidligere, selv om vi fremdeles var i union med Sverige.

Standsmessig arkitektur

Legg merke til den fine Stortingsfasaden i gul tegl, med forseggjort dekor. Sokkelen og mange av fasadedetaljene er i rødlig granitt.

Bygningens viktigste arkitektoniske element er rotunden midt på fasaden. Her ligger Stortingssalen. Arkitekten ville at bygningens hovedfunksjon skulle være lesbar når man så bygningen utenfra.

Løvene foran Stortinget er formgitt av billedhugger Christopher Borch, men er hugget ut av straffanger på Akershus festning

Firmurerlosjen

Frimurerlosjen i Nedre Vollgate 19 er en imponerende bygning. Den er tegnet av arkitekt Henrik Nissen og ble oppført 1890-94.

Interiøret er kostbart utsmykket, med marmor i mange forskjellige farger både i vegger og trapper.

Arkitekten har tilpasset bygningen helt etter Frimurernes bruk, med blant annet flere ordensrom og en meget flott spisesal.

Foto innvendig. Billedtekst: Frimurerordenen holder fortsatt til i bygningen.

Restaurerte interiører

Under 2.verdenskrig okkuperte tyskerne bygningen. De var mot frimurervirksomhet og tok den i bruk som «partihus.

Tyskerne, og etter hvert Nasjonal Samling, tok ikke særlig godt vare på bygningen og ramponerte til dels interiørene.

I dag er Frimurerlosjen heldigvis flott restaurert og er av og til åpen for publikum under spesielle arrangementer. Benytt anledningen hvis den byr seg.

Halvorsens Conditori

Halvorsens konditori i Prinsens gate 26 er en institusjon i Oslo. Allerede i 1881 ble det grunnlagt av, av konditor Hans Halvorsen.

Halvorsen hadde gått i lære hos konditor Bumann, som drev et annet av Kristianias flotte konditorier, så han hadde de beste forutsetninger for suksess.

Halvorsen satset, med et lokale på 800 m2 med plass til rundt 150 gjester. I bakeriet lå i kjelleren og i 1.etasje bodde Halvorsen med familien, og noen av de ansatte.

Finere konditorvarer

I 1900 hadde konditoriet fire konditorsvenner, tre kafédamer, én serveringspike, i tillegg til hushjelp, kokkepike og stuepike.

Blant spesialitetene som ble tilbudt var «selskapskaker», «selskapsis», en type konfekt som ble kalt «Snemus» og annen hjemmelaget konfekt.

Halvorsens profil var finere konditorvarer, men etter hvert ble det også servering av smørbrød.

Stil over tingene

Konditoriets interiør var eksklusivt, elegant og gedigent, med sideportièrer og tungformede kapper, gyllenlærstapet på veggene og eikepanel på gulvet. Gjestene kunne slappe av i plysjkledde lenestoler ved runde marmorbord.

Halvorsens konditori var i kontinuerlig drift fram til 2014. Da skulle gården rehabiliteres og tilpasses bruk for Stortinget, og det tradisjonsrike firmaet måtte stenge.

I 2019 kunne Halvorsens konditori heldigvis åpne igjen, da med nytt interiør.

Skreddergården

Akersgate 20, «Skreddergården» er en liten perle det er verdt å se nærmere på. Siden 1830-årene har en rekke skreddere holdt til på eiendommen, derfor har den fått sitt navn.

Gården som står der i dag ble byggemeldt i 1894 for skreddermester Carl Hansen og ble oppført etter tegninger av Christian Reuter.

Bygningen var den gang blant Oslos første moderne forretningsgårder, oppført med bærende jernsøyler i reisverket istedenfor treverk, og jernbjelkelag.

De store, karakteristiske vinduene i 1. og 2.etasje var godt egnet til virkelig å få vist fram varer og lokke kunder.