Forretningspalasser fra 1890-årene
Prinsens gate - Øvre Slottsgate
I Kvadraturen ligger flere staselige forretningsgårder fra 1890-årene. De huset både butikker og kontorer. Store utstillingsvinduer skulle lokke kunder inn i varemagasinet, tidens nye butikktype med alle slags forbruksvarer.
Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren
Forretningspalassene fra slutten av 1800-tallet
På hjørnet Prinsens gate/ Øvre Slottsgate er det flotte eksempler på forretningspalasser fra epoken da Christiania var blitt en liten europeisk storby. Alle fire gårdene på dette hjørnet er oppført i 2. halvdel av 1890-årene som rene forretningsgårder.
Forretningspalassene var rene kontor- og forretningsgårder, uten boliger i de øvre etasjene som var vanlig i eldre bygårder. Høyder på fem etasjer var nå tillatt etter bygningsloven – og nødvendig for lønnsom tomteutnyttelse i et stigende eiendomsmarked.
Fasadene ble mer påkostet enn før, med dyre materialer og utsøkt håndverk. De fleste har mye hugget stein, i hvert fall i de nedre etasjene, noen i hele fasaden. Men fasadesteinen var mest til pynt; de bærende konstruksjonene var av teglstein som før. Noen arkitekter tok i bruk den helt nye teknologien med søyler og bjelker av stål.
Byggeboom og jobbetid
Det var byggeboom og jobbetid på 1890-tallet, og svært mange av hovedstadens murgårder ble bygget da. I Kvadraturen gikk dette på bekostning av eldre bygninger som måtte vike plassen for høyere tomteutnyttelse.
Det skjedde en enorm ekspansjon i Christiania fra midten av 1800-tallet, med nærmest en eksplosjon av mennesker som var sysselsatt innen industri og administrasjon. Stadig flere fikk penger mellom hendene, og noen fikk mye penger. Dette skapte grobunn for fremvekst av nye handelshus og forretninger.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo Musuem
Prinsens gate 25 under bygging
Varemagasinene
På gateplan kom store utstillingsvinduer for å lokke kunder inn i butikkene. Noen fikk store speilglassruter også i 2. etasje, slik at det kunne innredes butikker gjennom to etasjer. Tidens nye butikktype var varemagasinet med alle slags forbruksvarer.
Gassbelysning og senere elektrisk lys bidro til å gjøre butikkene mer tiltrekkende og kontorene bedre som arbeidsplasser for den voksende klassen av kontorfunksjonærer.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum
Interiør fra forretningen Backer pelsvarehandel, kjent som Pels-Backer, i Backergården i 1900
Chicago i Oslo
Arkitekturen som preger forretningspalassene er tydelig inspirert av samtidige bygg i amerikanske storbyer, og kanskje særlig drevet fram av arkitektmiljøer i Chicago.
Inspirasjonen fra Chicagoarkitekturen er blant annet tydelig når man ser på Tostrupgården, Karl Johans gate 25, oppført for gullsmedfirmaet J. Tostrup i 1896-98. Arkitekt Torolf Prytz, medeier i firmaet, besøkte Verdensutstillingen i Chicago i 1893 og lot seg inspirere av de nyeste skyskraperne av arkitekter som Jenney, Burnham & Root, Holabird & Roche og Sullivan.
Foto: Ukjent fotograf / Byantikvaren
Detalj fra Kongens gate 31
Ser man nøye på Backergården i Kongens gate 31 ser man at dette faktisk er en amerikansk skyskraper i miniatyr, inspirert av Chicago-arkitekten Louis Sullivans berømte Guaranty Building fra 1895 i Buffalo, New York.
Backergården ble tegnet av arkitekt Herman Major Backer for familiebedriften Pels-Backer. Fasadene er i ren marmor på bærende stålkonstruksjoner, med rikt steinhuggerarbeid i nybarokk stil i de nedre etasjene. Øverste etasje har runde vinduer i en arkade som går over i en fremskytende gesims.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum
Backergården ca 1920