Kontraskjæret

Her lå det fem bygårder på 1600-tallet, som du kan se spor av på Kontraskjæret i dag. Det man ser er deler av grunnmurene, som viser hvor store rommene i husene har vært.

2 anbefalinger

Utgravingene

Rundt 1980 var det planer for å bygge motorvei over Kontraskjæret, og det ble derfor gjennomført utgravinger av de arkeologiske sporene som den planlagte veitraseen berørte.

Rester etter flere bygninger, gårdsrom, og spor etter en latrine og avfallsgrop ble avdekket og nøye dokumentert. Det ble også funnet mange tusen gjenstander og mengder med dyrebein.

Husene og gårdsrommet

Husene på Kontraskjæret var trolig bygget rundt grunnleggelsen av Christiania i 1624. Det ble funnet spor av fem hus, som lå rundt et tun eller åpent gårdsrom. Et sjette hus lå mer for seg selv i utkanten av utgravningsområdet. I tre av husene har arkeologene funnet spor av ildsteder, og flere av husene hadde bevarte gulv og trapper. I utkanten av gårdsrommet har man funnet spor etter latrinen (utedoen). Grunnmurenes størrelse tyder på at de fleste husene her var bygget i bindingsverk eller tømmer- selv om det egentlig var murtvang i Christiania tidlig på 1600-tallet.

Gårdsrommet hadde en viktig funksjon i bygården. Folk bodde trangt, og mye av aktiviteten foregikk utendørs på gårdsplassen eller i gatene. Her lekte også barna, eller hjalp foreldrene sine med daglige gjøremål.

Gjenstandsmaterialet

I gjenstandsmaterialet fra utgravingene er det mye informasjon om hverdagslivet, her finner vi blant annet kokekar og kjøkkenredskaper, leker, arbeidsredskaper og importerte varer som forteller om handel over store avstander. Det er samlet inn mange tusen keramikkskår under utgravingene, de fleste av skårene har tilhørt enkle kokepotter eller kar til oppbevaring av mat. Men det er også funn av mer eksklusive typer keramikk, glass og porselen som er importert fra blant annet Nederland, England, Tyskland og Kina.

Beinfunn forteller om matvanene

Det ble gjort funn av store mengder dyrebein i løpet av utgravingene, som forteller om hva beboerne på Kontraskjæret hadde på tallerkenen. Vanligst var torsk, sild og ulike fiskesorter, sammen med husdyr som ku, sau, geit og gris. Det er også funnet bein av ville dyr som mår, gaupe, jerv og fjellrev- kanskje et tegn på at det ble preparert pels på Kontraskjæret? Det rareste beinfunnet er skjelettet av en hel hest som var blitt begravd i en avfallsgrop under det ene huset. Hesten er lagt ned i gropa, og det er helt kalk over hesteliket for å fremskynde forråtnelsesprosessen. Et hull i kraniet tyder på at hesten har fått et slag i hodet før det døde.

Brannen i 1686

Husene på Kontraskjæret brant ned i bybrannen i 1686, og ble ikke bygget opp igjen. Etter brannen ble Kontraskjæret en del av forterrenget til Akershus festning.

Bortenfor hustuftene kan dere se et lavt gjerde av trestokker. Disse trestokkene er nye, men er plassert der hvor det ytterste gjerdet til festningen ble bygget etter brannen i 1686. I stedet for å bygge nye murer i stein og mur, satte man opp et høyt tregjerde, en palisade, rundt murene. Dette var en mye billigere utvidelse av festningsverket enn man først hadde planlagt.