Magistratgården

Dronningens gate 11

2 anbefalinger

Magistratgården var en av byens største bygninger da den ble bygget av rådmann Helle Bertelsen i 1647. Den kalles for Magistratsgården fordi byens ledelse, magistraten hadde kontorer her fra 1843 til 1870.

Stor strandeiendom

Da Magistratgården ble bygget lå den rett ved havna og var faktisk en av de største bygårdene i Christian 4.s by. Bygningen har vekselvis vært i privat og offentlig eie og har derfor en sammensatt brukshistorie. Her har det vært både privatbolig, handelsvirksomhet og kontorer, men det er perioden som lokale for byens ledelse, magistraten, som har gitt gården sitt navn.

Magistraten - hva er det?

Magistraten er et ukjent ord for mange, men var helt fra 1661 til 1920 navnet på Christianias administrative ledelse. I løpet av de nærmere 260 årene magistratfunksjonen styrte byen holdt de til mange ulike steder, og har eksempelvis også hatt kontorer i Gamle rådhus i Nedre Slottsgate og i Garmanngården i Rådhusgata 7. Det er derfor litt tilfeldig at navnet i dag knyttes til akkurat denne bygningen.


Byggeåret 1647 finnes både i smijern på murankere over porten, og på sluttsteinen fra en bue over en tidligere port, nå innmurt i naboens grunnmur. Der står også initialene til byggherren Helle Bertelsen og hans kone Anne Paulsdatter Thrane.

Foto: Lars Roede / Byantikvaren

Sluttsteinen fra den eldre porten, nå innmurt i naboens grunnmur. HBS er eieren Helle Bertelsen, APDS er hans kone Anne Paulsdatter Thrane. Årstallet 1647 kan være byggeåret eller året da 2. etasje ble påbygget.

Helle Bertelsen, eller Helge Bertelsøn som han også var kjent som, var altså en mann, ikke en imponerende og fremadstormende lesbisk handelskvinne.

Plankeadelen

Ekteparet Morten Leuch Elieson og Dorothea Monsen tilhørte de ledende familiene i «trelastpatrisiatet» i Christiania på midten av 1700-tallet, dvs de som hadde tjent seg rike på tømmer og plankeproduksjon og -eksport.

Foto: Peder Andersen Balke / Oslo Museum

Peder Balke er mest kjent for sine dramatiske malerier fra Nord-Norge, men bodde i Christiania og malte mye fra hovedstaden. Her er de såkalte bordtomtene med plankestablene store og synlige og har en viktig plass i datiden bybilde. Bildet er antagelig malt rundt 1830.

Landheving

Ekteparet eide blant annet Dronningensgate 11 og bygget om gården på slutten av 1750-tallet. Da hadde bygrunnen hevet seg med nesten 1,5 meter og porten inn til gården måtte følge etter. De moderniserte også interiørene og kledde inn svalgangen mot bakgården med en vegg av bindingsverk.

Panoramafoto av Magistratgården i Dronningens gate 11 og Garmanngården i Rådhusgata 7.

Foto: Wolfmann / Wikipedia

Bildet tatt fra høyhuset som i dag ruver over både Magistratgården (t.v) og Garmanngården( t.h.). Bildet viser den vakre bindingsverksveggen og koblingen til nabogården ved hjelp av vidvinkellinse.

Historiebevisste eiere

Under ombyggingen gikk murankerne med tallene 1647, som man ser over porten, ut av bruk. Likevel beholdt de ankerne som en del av utsmykningen og kanskje også som viktige historiefortellende bygningselementer. Et tidlig eksempel på antikvar-tankegang!

Porten fra 1758 med en steintavle som viser de nye eiernes initialer, slektsvåpen, årstallet og gårdens matrikkelnummer. 

Foto: Lars Roede / Byantikvaren

Den "nye" porten fra 1758 med en steintavle som viser de nye eiernes initialer, slektsvåpen, årstallet og gårdens matrikkelnummer. 

Tysk kvalitet

Taket i Dronningens gate 11 ble konstruert og laget av tyske tømrere på 1640-tallet. Loftet skulle brukes til varelager for kjøpmann Helle Bertelsen, og derfor hadde det lagerplass både på loftsgulvet og oppå hanebjelkene som ligger på tvers opp under mønet på taket. På bildet kan du se at det også i dag ligger materialer der.

Krigsskadet varelager

Ut mot gaten var det opprinnelig en midtark med port og vindespill for å kunne fire varer opp til loftet, men den forsvant i 1716 da den fikk omfattende krigsskader under svenskekongen Karl 12.s beleiring av Akershus festning.


Loftet i Magistratgården.

Foto: Lars Roede / Byantikvaren

Tenk at dette taket ble laget for nesten 400 år siden!

Magistratgården.

Foto: Svalgangen i Magistratgården fotografert i 1938.

Fritz Holland / Oslo Museum

Inngang til bakgården i Magistratgården.

Foto: Fritz Holland / Oslo Museum

Man kan så vidt skimte de nå revne bakbygningene i dette bildet.

Riving på tross av fredning

Til tross for fredning ble alle bygninger i den langstrakte bakgården revet i 1950-årene og erstattet av et høyhus.

Foto: Thon Hotels

Hotellet rager over både Rådhusgata 7 og Dronningens gate 11.

Samfunnsnyttige institusjoner

Oslo kommune overtok huset i 1945 under forutsetning om at huset skulle inneholde «institusjoner med f.eks. kulturelt og samfunnsnyttig tilsnitt». Passende nok er det Fortidsminneforeningens hovedadministrasjon som i dag holder til i Magistratgården.

Våpenskjold på vindu i trapperom i Magistratgården.

Foto: Nina Reistad / Kulturetaten

Magistratgårdens fantastiske interiører

Rappet hollandsk tegl

Bygningens fasade er av hollandsk "rappet tegl" - datidens betegnelse på murstein påført en tynn, slemmeaktig kalkpuss. De opprinnelige gavlene mot gaten ble revet på slutten av 1700-tallet. Taket er bratt og høyt og tekket med sortglaserte takstein. Mot bakgården er det bevart vinduer i rokokkostil. Interiørene i Magistratgården er imponerende og ulike perioder fra gårdens historie kan oppdages innendørs.

Senklassisistisk overflate

"Grosserer J.S. Øwre – sild, fisk og tran" flyttet inn da magistraten flyttet ut i 1870. Han "pusset opp" innvendig, satte inn de nåværende krysspostvinduene, og ga fasaden pussdekor i senklassisistisk stil.


Foto: Lars Roede / Byantikvaren

I et rom i første etasje har veggene rester av et tekstiltrekk med malte motiver som skal illudere billedvev. Motivene er scener fra en villsvinjakt. Døren som er innsatt senere har fjernet hovedmotivet, ett eller flere villsvin, men en snute med huggtenner er så vidt synlig til venstre for døra. Tekstiltapetet kan være satt opp av Morten Leuch Elieson eller forrige eieren, hans svoger Mogens Larsen Monsen.

Magistraten i Christiania var byens utøvende styringsorgan fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene borgermester, rådmann og magistratspresident.

Kart