Akershus slott
Slottet er et av Norges viktigste byggverk fra middelalderen- men når ble det bygget og hvordan så de første bygningene på Akershus ut? Et pågående forskningsprosjekt som NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) jobber med kan gi nye svar om festningens tidlige fase.
Foto: Tove Solbakken/ Byantikvaren
En del av vandringen Under bakken
Spennende arkeologisk forskningsprosjekt pågår i 2024
Det er få synlige spor igjen etter den første borgen, men nye arkeologiske funn utfordrer flere av de gamle teoriene om borgens bygningshistorikk.
Arkeologer fra NIKU har nylig gravd fram rester av murer som kan være spor etter en bygning eller en kjeller. Disse murene var også kjent fra tidligere utgravinger, men det er nå tatt prøver av teglstein fra murene som vil bli datert med en metode som heter OSL (optically stimulated luminescence). Denne metoden kan svare på hvor lenge det er siden leira ble brent til teglstein.
Videre vitenskapelig analyse kan også gi svar på om leira stammer fra Oslo-området og dermed representerer lokal produksjon.
Bilde fra utgraving og plantegning av murverkene.
Foto: NIKU
Regin Meyer og Mick Derrick fra NIKU bestemmer hvilke teglsteiner som skal dateres. Foto: NIKU
Foto: NIKU
Fra arkeologisk undersøkelse, Akershus slott. Foto: NIKU
Middelalderborgen
Det har vært antatt at middelalderborgen på Akersneset ble oppført av kong Håkon V Magnusson omkring 1299. Denne teorien støtter seg på skriftlige kilder og på Holger Sinding-Larsens bygningsarkeologiske undersøkelser fra tidlig på 1900-tallet.
Akershus festning har blitt bygget om og endret en rekke ganger siden middelalderen, blant annet ble borgen ombygget til et renessanseslott under kong Christian IV på 1600-tallet.
Allerede på 1890-tallet ble de første arkeologiske undersøkelsene gjennomført for å finne svar på hvordan middelalderborgen så ut. De ble utført av arkitekten og kunstneren Peter Blix, som fikk i oppdrag å lage restaureringsplan for Akershus slott. Planene ble aldri realisert, men Blix la et vitenskapelig grunnlag for seinere forskning på dette feltet.
Murverkene kan kanskje tyde på at borgen så annerledes ut enn tidligere antatt, eller de kan være rester etter en bygning som lå her før kong Håkon Vs borg ble oppført.
Foto: Riksantikvarens arkiv
Holger Sinding-Larsens illustrasjoner fra utgravinger tidlig på 1900-tallet