Garnisonsbyen Christiania
Tollbodgaten 10
Etter brannen i 1624 ble hovedstaden flyttet fra østsiden av Bjørvika til området bak Akershus festning. Med festningsverket så nært byen oppsto også permanente militære avdelinger, såkalte garnisoner, og Kristiania ble en garnisonsby. Borgere og militære måtte leve side om side, men ble behandlet svært ulikt og dømt av ulike domstoler. Dette medførte både misnøye og konflikter.
A part of the tour Festningsbyen
Innkvartering
30. Juli 1634 ga kong Christian IV beskjed om at soldater ved Akershus og deres familier skulle bo gratis hos byens borgerskap. Dette var vanlig praksis i garnisonsbyer, men førte likevel til sterk misnøye og mange klager fra den sivile befolkningen.
Byrådet oppnevnte en billettskriver. Han skulle fordele byrdene med å huse de militære. Soldatene fikk utdelt trykte billetter med oversikt over hvor lenge de skulle losjere hos den enkelte borger. Borgerne kunne enten ta dem i hus eller betale en viss sum slik at soldatene kunne leie seg losji på egenhånd.
Forskjellsbehandling
Det var ikke bare innkvarteringen som var belastende. Et brev fra kong Christian IV til stattholder Sehested datert 13. Juli 1647 viser forskjellsbehandlingen av menig og sivil svart på hvitt. I brevet ble det nemlig bestemt at soldatene skulle svare for krigsretten også i fredstid. De skulle altså ikke dømmes av den sivile domstolen, som resten av byens befolkning.
Offiserer og menige fant seg ikke i at byens vektere grep inn overfor dem, og hadde de militære myndigheter i ryggen om det oppsto stridigheter.
Og det var ikke bare soldatene og offiserene, men også deres hustruer og barn som ble regnet til den militære etat. Døtre av soldater ble for eksempel dømt av den militære, ikke den sivile, domstol for brudd på seksuallovgivningen.
Kongen og hans rådgivere ga altså de militære en annen rettslig status enn resten av befolkningen. Tanken bak denne forskjellsbehandlingen var å gjøre det fristende for folk å verve seg til militære. Det kan synes å ha fungert, for ordningen varte i mange år.
Så sent som i 1696 ble selv menige soldater fritatt for offentlig skriftemål i kirken for sitt første utenomekteskapelige samleie. Og hvis en mann hadde gjort en kvinne gravid, kunne han velge å verve seg, og samtidig unngå både bøter, staff og til og med ekteskapet.
Små endringer
Innlosjeringen og forskjellsbehandlingen av mennesker som hadde en helt annen rettslig status enn dem selv, medførte konflikter. I mai 1743 ble det tatt initiativ til å reise brakker for garnisonen på selve festningsområdet. Så snart de var bygd, skulle byen betale en årlig avgift på 1000 riksdaler til vedlikehold og reparasjon. Den forhatte innkvarteringen skulle altså opphøre.
I 1745 ble også deler av loven modifisert slik at de militære kunne innkalles og eksamineres for politiretten, men ikke dømmes. Det ble tillatt å anholde militære personer og sette dem i rådhusarresten over natten, men påfølgende dag skulle de innbringes til nærmeste militærvakt.
Militære myndigheter viste liten vilje til å underordne seg de sivile, og vek ikke tilbake for å måle krefter med de fremste innenfor embetsverket.
Flyttingen tilbake i 1624 ga altså Kristiania et selvbevisst befolkningselement knyttet til garnisonen på Akershus. Her var det folk som kjempet for sine særretter og for et eget administrativt og rettslig apparat som ikke var underlagt byens kontroll.
Striden mellom de to systemene var kvass, og det tok mange år før den ble brakt til opphør.