Styre og vanstyre

Danske Povl Huitfeldt ble Norges første stattholder i 1572. Med sete på Akershus skulle stattholderen fungere som kongens stedlige representant i landet og regjere på dennes vegne. Ansvarsoppgavene var mange og forskjelligartet.

Stattholderen skulle føre tilsyn med forvaltningen, krongodset, skatteutligningen og domstolene. Hvert år skulle han besøke lagtingene i Oslo, Bergen og Trondheim og der sitte dom, høre saker etter gammel sedvane og påse at alle, både fattige og rike, skulle få sin rett etter Norges lov.

Kongen betalte alle stattholderens utgifter og var veldig streng når det gjaldt hvor mange folk stattholderen fikk lov til å lønne i løpet av året. Foruten 12 egne svenner skulle han ha egen håndskriver og kokk, to drenger og en stalldreng. Deretter regnes det opp en lang rekke spesialister og håndverkere som var nødvendige for å få det store husholdet på slottet til å gå rundt i det daglige.

Artig nok pålegger kongen også stattholder Huitfeldt å ha oppsyn med både skriveren og skriverstuen på slottet. Det var ikke tillatt for skriveren å ha gjester og/eller å sitte og drikke på skriverstuen for da kunne kongens register eller regnskap forsømmes. Man kan bare gjette seg til hva som har foregått i slottets skriverstue tidligere.

Slottet

Deler av slottsbygningen var på slutten av 1500-tallet fortsatt en mørk, trolig fuktig og trang middelalderborg, hvor fokuset var på beskyttelse og ikke forfinet livsførsel. Det var først etter 1600 at mindre grep ble gjort, med etablering av saler for kong Christian IV. og hans dronning, Anna Cathrine. Fra 1620 ble det fart på sakene og ved slutten av Christians regjeringstid i 1648 hadde hele slottet blitt endret.

Kongens svigersønn, stattholderen Hannibal Sehested, hadde fra 1642 endret Akershus fullstendig. Han var gift med kongens datter, frøken Christiane, og det er betegnende at man måtte rive ned flere dørkarmer for å få bragt brudekisten hennes inn på slottet. Begge var vant til luksus, og det skulle ikke stå på pengene. Under deres myndige ledelse ble Akershus omdannet til et overdådig utstyrt renessanseslott, med stukkaturdekorasjoner i takene, gyldenlærstapeter, spanske armstoler og marmor- og messingkaminer.

Sydfløyen var forbeholdt konge- og dronningleiligheter i andre etasje, med en vakker slottskirke i etasjen under. Østfløyen var dels forbeholdt stattholderen med familie, men også flere rom for folkene i deres tjeneste. Nordfløyen var både kornmagasin og Herredagssal. Øvrige bygninger var tilegnet slottets store hushold, men det var også rom for en skolestue hvor barna til stattholderen og majoren på festningen fikk sin undervisning.

Straff

Helt sist var det også mørke, utrivelige rom i kjellerne hvor man holdt fanger innesperret i tunge lenker. I 1684 ble husmannen Lars Larsen pågrepet for flere tyverier. Saken ble henvist til rådstueretten «da den rimeligvis ville føre til liffuets mistelse». Lars slapp dog med kakstryking, brennmerking og livslangt straffearbeid i jern på Bremerholmen, i København. I påvente av transporten til Danmark, ble imidlertid Larsen satt inn på Akershus, uvisst hvor.

Lars nådde aldri til Bremerholm, han «sprang slodzmuren» og rømte 36 dager etter at han kom til Akershus. Han var på frifot i ni måneder. 26. september 1685 ble han igjen pågrepet. 23 dager senere ble han hengt, fordi det var dødsstraff for de som brøt «kongens jern og fengsel». Mestermannen fikk 10 riksdaler for å henge ham opp.

Selvforsyning

På festningen omkring slottet, som sakte hadde tatt form gjennom 1600-årene, lå det viktige bygninger for militær bruk. Her var det kornmagasiner, provianthus, bakerhus, staller og krutthus for ammunisjonen. Poenget var at festningen skulle være selvforsynt hvis fienden lå på utsiden i en beleiring.