Lov og rett

Norge var blant de første landene i Europa som fikk et samlet lovverk for hele riket, med Landsloven av 1274. Daværende konge Magnus IV. Håkonsson fikk tilnavnet «Lagabøte» fordi han «bøtet», altså rettet på lovene i landet.

Kong Håkon V fortsatte dette arbeidet og synes å ha hatt en særlig omsorg for «kotkarlen», de fattigstilte blant undersåttene sine. Kongen slo hardt ned på utnyttelser fra kongsmennenes side. I 1300 fikk han også utgitt en egen «Borgrett» som var ment å regulere livet blant mannskapene på de faste «husene», det vil si borgene, i Norge.

I borgretten kan man lese at hvis en mann drepte en annen skulle gjerningsmannen miste livet. Hvis man stakk eller hogg en annen (med våpen) skulle man selv miste sin hånd og hvis man stjal for to øres verdi ble man hengt. Hvis en håndverker ved uforsiktighet «lot ilden løpe fritt» (startet en brann), skulle samme håndverker selv kastes i flammene. Dette var i realiteten altså en dødsstraff.

Herredager

Herredager var en midlertidig sammensatt høyeste rett for Norge, etablert i 1539 etter dansk forbilde. Den norske kansleren og medlemmer av det danske riksrådet satt som dommere, men det hendte ofte at saker ble sendt videre til kongens retterting i København

Fra 1599 ble det holdt Herredager regelmessig hvert tredje år. Kong Christian IV tok selv del i mange av Herredagene. Av totalt 16 herredager under hans regjeringstid, var kongen til stede på ni av disse og da ble sakene avgjort her.

Flere av disse ble holdt på Akershus slott, i «Herredagssalen», som er dagens «Margretesal».

På denne tiden ble slottet ganske hensynsløst benyttet som militært kornmagasin, og selv Herredagssalen ble ikke forskånet fra dette. Herredagen i 1628 og flere påfølgende måtte holdes i Christiania by på grunn av at salen på slottet var «ganske uryddig formedelst korn og annet». Først til Herredagen i 1646 fikk stattholder Hannibal Sehested ryddet og satt salen i stand igjen, da blant annet med flotte stukkdekorasjoner, utført av Jens Jensen Vind.

Overhoffretten

Ved arvehyllingen i 1661 hadde borgerstanden i Norge fremmet et ønske om en egen høyeste domstol i landet. Dette ble etterfulgt, og «Overhoffretten» ble etablert i Christiania i 1666. Til tross for opprettelsen, var det fortsatt slik at alle viktige saker kunne appelleres til Høyesterett i København.

Overhoffretten holdt rett på Akershus slott, i Sydfløyens andre etasje, hvor de gamle konge- og dronningleilighetene var tidligere. I 1680-90-årene flyttet retten til øverste etasje, den såkalte «prinsens sal», i det gamle Jomfrutårnet. Rettens medlemmer fant ikke salen, som var utstyrt med gammelt steingulv, tilfredsstillende.

Forfall

Fra 1720 og utover startet et galopperende forfall av Akershus slott. I 1772 beskrives situasjonen som uholdbar, da det regnet inn gjennom de forfalne og åpne takene, og store biter av gipsverkene fra takene falt ned «hvorover nogle gange adskillige personer have væren nærved at blive ilde medfarne og lemlæstede». Overhoffretten leide seg deretter to værelser midlertidig i proviantforvalterens gård på Hovedtangen. Høsten og vinteren 1780 var det endelig slutt. Situasjonen var uholdbar fordi

Man kjøpte derfor Rådhusgaten 13, senere kalt Stiftsgården, rett over nyttår. Retten tok med seg sitt utstyr, som utgjorde åtte vognlass, og så seg aldri tilbake.

Slottsloven på Akershus

Den store nordiske krig (1700 - 1721) førte til at forbindelsen mellom Norge og sentraladministrasjonen i Danmark ble brutt. For å sikre at sivile, militære og økonomiske saker likevel ble behandlet til rett tid ble det etablert flere midlertidige organer i Norge. Den høytidelige åpningen av Slottsloven på Akershus fant sted på slottet den 11. juni 1704, med kong Frederik IV til stede.

Slottsloven var i praksis en regjeringskommisjon som skulle støtte visestattholderen i krisetider. Den hadde fast sete på Akershus slott. Medlemmene skulle etter kongens bestemmelser være (vise)stattholderen, som var formann, tre sivile og en militær embetsmann (høyere offiser).

Slottsloven var sterkt preget av interne konflikter, med dyptgripende uenigheter og fiendtlighet som resultat. I tillegg skal et medlem ha uttalt at ryktene om et svensk anfall kun var «histoires, faits à plaisir» (det er bare løs prat). Etter at svenskene hadde krysset grensen og bekjempet en norsk styrke ved Høland og forsvaret av hovedstaden skulle avklares ved et hastig sammenkalt nattmøte, dukket samme medlem opp kraftig beruset. Amtmann Hans Nobel, et av medlemmene av Slottsloven, skrev senere en beretning om hendelsene til kong Frederik IV.